Over 10 000 advokater i Norge

Bak tallet ligger 10 000 advokater som hver dag bistår privatpersoner, bedrifter og det offentlige i rettslige spørsmål. Og advokatene har en helt sentral rolle i rettsstaten. De er til stede der folk trenger dem mest - i alt fra barnevernssaker og arbeidskonflikter til strafferettssaker, komplekse forretningstvister og rådgivning, for å nevne noe.  

Vårt ansvar er å føre tilsyn med at advokatene følger reglene de underlagt og på den måten bidra til at samfunnet har tillitt til advokatene, sier Tonje Skjelbostad, direktør i Advokattilsynet. 

Veksten har vært jevn over lang tid: fra 4 152 advokater i 2000, 8 306 i 2020, til 9 940 ved utgangen av 2025 – mer enn en dobling over 26 år. Også i 2025, det første hele året med den nye advokatloven, fortsatte veksten i normalt tempo, med 369 nye advokater. Frem til dags dato i år har det derimot «bare» blitt 63 nye advokater, men om det er en nedadgående trend er for tidlig å fastslå.  

Registeret er offentlig tilgjengelig, og gir alle mulighet til å sjekke om en advokat faktisk har bevilling. Der kan man også se advokater som har opphørt sin virksomhet etter at den nye advokatloven trådte i kraft 1. januar 2025. Registeret viser også om en advokat har to eller flere fellelser i Advokatnemnda. Registeret er dermed en viktig kilde til åpenhet og kunnskap om registrerte advokater.  

Mange offentlige virksomheter bruker advokatregisteret til å identifisere hvem som er advokater og hvilken virksomhet de er tilknyttet. Et eksempel er domstolenes Aktørportal. Alle advokater og advokatfullmektiger som har en rettssak i domstolen skal registrere seg som bruker i Aktørportalen. Kun de som er oppført som aktive i advokatregisteret vil kunne registrere seg der. Når bevillingen opphører blir man tatt ut av registeret og mister også tilgangen til Aktørportalen.  

Registeret er dermed en forutsetning for domstolenes og andre offentlige virksomheters digitale samhandling med advokater – ikke bare et tilsynsverktøy.