Advokatvirksomhet

Det er kun personer som er registrert med advokatbevilling i Advokattilsynets register som har anledning til å utøve advokatvirksomhet, med de rettigheter og plikter som dette innebærer. Den enkeltes advokatvirksomhet må utøves fra en registrert enhet. 

Organisering av virksomheten

Advokatloven viderefører utgangspunktet om at advokatvirksomhet skal organiseres og utøves fra advokatforetak, eller som enkeltpersonforetak som eies av en advokat. 

Advokatvirksomhet kan bare organiseres i samsvar med advokatloven §§ 19-25. For å gi en bedre oversikt over reglene for den enkelte organisasjonsform er reglene delt inn i tre kategorier: advokatforetak, internadvokater og organisasjonsadvokater. 

Advokatforetak 

Et advokatforetak kan bare eies av personer som utøver en vesentlig del av sin yrkesaktivitet i foretakets tjeneste, jf. advokatloven § 21 andre ledd. Et holdingselskap kan likevel eie andeler i et advokatforetak dersom holdingselskapet eies av personer som utøver en vesentlig del av sin yrkesaktivitet i det eide foretaket, og holdingselskapet overholder vilkårene i bestemmelsen og i §§ 20 og 22.

Advokatloven åpner for at advokatforetak kan ha eksterne styremedlemmer. Personer som er tilknyttet et annet advokatforetak, klienter og andre personer som har en tilknytning, posisjon eller lignende som medfører at advokatforetaket ikke er uavhengig, kan ikke være styremedlemmer. Har advokatforetaket et styre, skal advokater som utøver en vesentlig del av sin yrkesaktivitet i foretaket, til enhver tid utgjøre flertallet i styret, jf. § 21 tredje ledd. 

Navnet på et advokatforetak skal inneholde ordet advokat.

Advokatforetaket kan i tillegg til advokatvirksomhet bare drive virksomhet som har naturlig tilknytning til advokatvirksomheten, og som ikke er egnet til å svekke tilliten til foretakets uavhengighet, jf. advokatloven § 20 første ledd. Advokatvirksomhet på vegne av et advokatforetak kan bare utøves av advokater eller av en advokatfullmektig på vegne av en advokat, jf. 20 andre ledd. 

Advokatforetaket er ansvarlig for å drive sin virksomhet i overensstemmelse med reglene i eller i medhold av advokatloven, jf. § 20 fjerde ledd. 

Enkeltpersonforetak

Dersom advokatforetaket er organisert som enkeltpersonforetak må virksomheten eies av en advokat, jf. advokatloven § 21 første ledd. Advokatens etternavn må fremgå av foretaksnavnet, jf. foretaksnavneloven § 2-2.

Internadvokater

Advokatloven med forskrift trådte i kraft 1. januar 2025, med unntak av enkelte regler som bare gjelder for internadvokater i §§ 24, 41 tredje ledd og 42 andre ledd andre punktum. Det er gitt overgangsbestemmelser for internadvokater i advokatloven § 73 trettende ledd og advokatforskriften § 73 fjerde ledd, som medfører at tidligere regelverk i domstolloven § 233 første ledd gjelder inntil de ovennevnte bestemmelsene for internadvokater trer i kraft 1. januar 2028.

Internadvokater er en fellesbetegnelse for ansatte advokater i bedrifter, organisasjoner og i det offentlige, som yter advokatbistand til arbeidsgiveren. 

Internadvokater ansatt i private foretak kan i tillegg yte advokatbistand til virksomheter som inngår i konsern med arbeidsgiveren. 

Internadvokater kan kun i begrenset utstrekning yte bistand til eksterne klienter. 

Organisasjonsadvokater 

En organisasjonsadvokat er en advokat som er ansatt i en organisasjon eller annen enhet, og som yter advokatbistand til medlemmene eller andre. Ved innføringen av advokatloven settes det ikke lenger begrensninger for hvem organisasjonsadvokaten kan yte bistand til.  

Organisasjonen eller enheten skal ikke ha noe økonomisk formål med advokatvirksomheten. 

Det er adgang til å yte bistand som organisasjonsadvokat fra foreninger, stiftelser, ideelle foretak (organisasjoner) og fra andre enheter. Ved innføringen av advokatloven stilles det ikke lenger krav til hvordan organisasjonen det ytes bistand fra er organisert.  

Når en organisasjonsadvokat opptrer utad, skal det fremgå hvilken organisasjon eller enhet advokaten er ansatt i. 

Arbeidsgiveren kan oppstille rimelige økonomiske rammer og andre rammer for advokatbistand til medlemmer eller andre klienter.

Organisasjonen eller enheten skal sørge for at reglene for advokatvirksomhet følges. Bestemmelsene om organisasjonsadvokater er inntatt i advokatloven § 25. 

Advokaters løpende forpliktelser overfor Advokattilsynets

Når man har søkt om advokatbevilling, og mottatt melding fra Advokattilsynet om at man er registrert som advokat, har man rett til å utøve advokatvirksomhet. Denne rettigheten har man i utgangspunktet inntil man selv velger å melde opphør av advokatvirksomhet. Når man er registrert som advokat har man følgende plikter overfor Advokattilsynet:

• Plikt til å informere Advokattilsynet om firma og adresseendringer
• Ansvaret for gjennomføringen av regnskap- og revisjonsplikten, og innsendelse av egenerklæring med revisoruttalelse med årsregnskap (resultat, balanse, noter og årsberetning for foretak som har slik plikt, samt revisjonsberetning) innen 30. april hvert år. Dette gjelder ikke dersom advokaten har fått innvilget fritak fra forpliktelsen
• Betale bidrag til Advokattilsynet og Advokatnemnden innen 30. april hvert år

I tillegg til det ovennevnte har advokaten plikt til å ha gyldig sikkerhetsstillelse.

Ved innføringen av advokatloven er det advokatforetaket som er regnskapspliktig etter regnskapsloven, som plikter å ha revisor og sørge for at årsregnskap og årsberetning revideres i samsvar med revisorloven jf. advokatloven § 42 første ledd. Advokatene i foretaket har likevel ansvaret for gjennomføringen av regnskaps- og revisjonsplikten, jf. advokatloven § 42 andre ledd. Advokatene skal også avgi en egenerklæring sammen med advokatforetakets årsregnskap, jf. advokatforskriften § 36 første ledd.